DRAMA-O-RAMA
Drama-O-Rama startet som en idé – en gnist av skaperglede.
Det begynte med en enkel tanke: Hva om teater kunne være mer enn å lære seg skuespill? Hva om det kunne være en vei til å skape, utforske og forstå både seg selv og verden på en ny måte?
Fra den tanken vokste Drama-O-Rama.
I dag er vi et kreativt fellesskap der barn og unge ikke bare lærer teater – de lærer å skape sin egen virkelighet.
I Drama-O-Rama tror vi at fantasi er mer enn lek – det er en superkraft. Et skaperverktøy.
Barn som leker, skaper. Barn som skaper, forstår. Og barn som forstår, kan forandre verden.
Hos oss handler teater ikke bare om å fremføre et manus – det handler om å ta styringen i sin egen fortelling.
Hver gang et barn trer inn i en ny rolle, en ny historie, en ny idé, åpner de døren til noe større. De lærer at de ikke bare er deltakere i verden – de er medskapere.
- Vi lar barna medskape historiene vi forteller – fordi deres stemme betyr noe.
- Vi oppmuntrer dem til å eksperimentere, tenke stort og uttrykke seg fritt.
- Vi gir dem verktøyene til å forme sine egne fortellinger – både på scenen og i livet.
Vi tror at magi skjer når fantasi og vilje møtes. Når et barn ser at de kan skape en karakter, en verden, en historie – forstår de at de også kan skape sin egen vei utenfor scenen.
For oss er drama mer enn et fag – det er en portal til kreativitet, selvtillit og en dypere forståelse av hva det betyr å være menneske.
.png)
Leder og grunnlegger av Drama-O-Rama,
Caroline K. D. L. Dalan-Karlsen sier;
"Innerst inne, tror jeg at jeg alltid visste at var teater jeg ønsket å drive med. Det gjorde meg lykkelig. En av de som var med på å tenne denne gnisten i meg, var Inger Gundersen som jobbet som instruktør på Minken Fosheims barneteater, hvor jeg gikk i flere år. Hun er nok ikke helt klar over det selv, men hadde det ikke vært for henne, så hadde mest sannsynlig ikke Drama-O-Rama eksistert i dag. Som barn (og for øvrig nå) var jeg ekstremt idealistisk. Men etter hvert som jeg ble eldre, ble jeg påvirket av hva samfunnet mente at jeg burde gjøre - slik som også mange andre blir. Jeg sluttet å spille teater - jeg kunne jo uansett ikke leve av det når jeg ble stor. Det er nemlig den påvirkningskraften, både den positive og negative, som får en til å ta ulike valg i livet, og jeg tok ikke opp teateret før jeg var ferdig på videregående. Da jeg først startet igjen, lovet jeg meg selv at jeg aldri skulle holde på med noe jeg ikke hadde lyst til å holde på med, og det er et løfte jeg har holdt.
Drama-O-Rama er mitt hjertebarn.
Det startet som et lite frø, og har nå blitt til en liten plante - kun fordi noen trodde på at jeg kunne gjennomføre det. Og uansett hvor klisjé det høres ut, så smitter også den troen over på en selv, og det er akkurat det som gjør at man kan gjøre drømmene sine til virkelighet. Det for meg, er ren magi. Og det er grunnen til at jeg har viet livet mitt til å tenne den samme skapergleden hos andre, som Inger en gang tente hos meg".
.png)